Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Jesus eller Yoda?

Denne uka handler det om livets store mysterier, slik som rygging med tilhenger, frokost på senga og ikke minst yoga.

Tekst:

Publisert:

Alt var enklere før krigen — den andre Irak-krigen. Inntil da, sånn cirka, var det for min del relativt uproblematisk å utrope seg selv til ateist. Nå som 40-åra kommer stabbende imot meg som en veldig bestemt tjukkas på stylter, virker alt mye mer komplisert, men før Irak-krigen (den andre) var det lett å tenke at religion, jo, det er helt opplagt og åpenbart noe mennesket har funnet på fordi det trenger svar på et av de virkelig store spørsmålene i livet: Hva skjer når man dør?

Når man går rundt og bekymrer seg for den slags, kan man finne på mye rart. På 30-tallet gikk det en vekkelse over landet som paradoksalt nok fikk mange her i distriktet til å falle i dyp, dyp søvn. Nå ruller det en joggebølge over Norge. Hvem vet, hadde jogging vært oppfunnet da Herodes var konge på haugen, eller da Muhammed gikk veldig fort fra Mekka til Medina, hadde vi sannsynligvis hatt mange færre kriger i verden.

På 30-tallet (og tidligere) var det nok fort gjort å bli overbevist om at Jona virkelig ble slukt av en fisk og spyttet ut igjen etter tre dager. På den tida hadde man verken Commodore 64, mixmaster eller TV (ikke en gang svart/hvitt). En god historie er dessuten en god historie, da som nå. Her om dagen var det for eksempel en fyr som helt frivillig lot seg sluke av en anakondaslange, leste jeg i VG. Så at Jona kunne bli spist av en fisk for flere tusen år siden, er vel ikke helt usannsynlig?

Som vi etter hvert har funnet ut, har universet utvidet seg mye siden "Breaking bad"-Jesus havnet på meth-kjøret ute i ørkenen, lot seg friste av styggen på ryggen, og etter hvert begynte å reke rundt på landsbygda med fjerne slektninger og arbeidsløse kompiser (hvor var Nav og Robert Eriksson?). Med tanke på alt vi har lært og funnet ut bare de siste tiåra, skulle man egentlig tro at det hadde blitt enklere å avvise fullt og helt at det finnes en Gud. Men hvem er jeg til å trekke en slik konklusjon?

Det er skremmende mye jeg ikke skjønner meg på der ute, så hvordan himmelen og jorda (inkludert ebola, "Beat for beat" og det der helsikkens Java-greiene) er blitt til, og om det finnes en universets Steve Jobs svevende på en rosa iCloud, hardt arbeidende med et nytt operativsystem, er ALTFOR store spørsmål.

Noen mysterier som for min del gjør det umulig å slå fast at det ikke finnes en Gud:

  • Rygging med tilhenger. En kunstform som stadig færre behersker. Selv er jeg ikke i nærheten. Rygging med tilhenger kan etter mitt syn sidestilles med sverdsluking og buktaling utført samtidig.
  • Frokost på senga. At noen kan finne harmoni og glede i å pådra seg smuler under dyna, risikere å søle varm kaffi på pysjamasen, eller få et hardkokt egg trykket ned i halsen så snart man har våknet, er for meg helt uforståelig og et mysterium på nivå med musikkprofilen til NRK Rogaland.
  • Yoga. Meningsløs aktivitet. Visstnok verdens raskest voksende treningsform, og dessuten religion, terapi og healing(!), sies det, men dette er jo ikke noe annet enn modernisert "Trim for eldre" for folk som har drukket for mye grønn te og ruser seg på røkelse og stearin med lukt. Det er like mye trening i hard strikking! Jeg kan skjønne at naken-yoga kan ha sine fordeler (og bakdeler), men hallo, det er for spesielt interesserte, det også. Hot yoga? Veldig dyr sauna.
  • Biltema og/eller Clas Ohlson. Aldri føler jeg meg mer forvirret og hjelpeløs enn når jeg mot min vilje blir sendt inn på Biltema og/eller Clas Ohlson for "å finne noe". At det kan være mulig å: 1. Vite hva man egentlig skal ha før man går inn. 2. Være i stand til å finne riktig seksjon av butikken, og deretter riktig hylle. 3. Gjenkjenne det man er ute etter (som man ikke vet hva er).

...er fullt på høyde med en jomfrufødsel. Minst.

Konklusjon: Når vi nå på ny nærmer oss 24. desember, er jeg nok (av ting på omtrent samme forbokstav) i utgangspunktet vel så opptatt av julebrus (den røde fra Berentsens), Jerry Lee Lewis (countrysangeren, ikke pianohamreren) og Yoda (han lille, grønne i "Star Wars") som Jesus, Jahve og juleevangeliet, men jeg avviser ingenting, altså!

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!