Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Klokkå seie nei

Man krangler ikke med en treningscomputer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.09.2014 kl 14:21

Ting kan tyde på at jeg har pådratt meg et snev av treningsbasillen.

Det er den som kan komme snikende en hvilken som helst dag, som et slags umerkelig fettspisende flåttsyndrom, og angripe en stakkar som ligger intetanende på sofaen og mumser Smil og lakrispiper mens han kikker på nok en episode av "Våre verste år" og tenker at det kunne gjort seg med en Segway til jul, slik at det blir mer ergonomisk effektivt å lufte hunden.

Det er den samme basillen som kan få godt voksne menn, som absolutt burde vite bedre, til å trekke i slangeskinnsaktig kompresjonstights og kjøre en kompresjonsbuff over knollen før de rastløst beveger seg ut i regnet og lar den altfor tunge pulsklokka søke etter satellitter og hjerteslag mens de, i noen få sekunder, står så stille de bare kan.

Som en del av et mulig sjukdomsbilde gikk jeg nylig til innkjøp av det vi også kan kalle en bærbar treningscomputer. Det er ei fullstendig meningsløst dyr pulsklokke, men den har til gjengjeld de mest utrolige funksjoner. Tanken bak investeringen er selvsagt at alle store idrettsprestasjoner begynner med usannsynlig dyrt utstyr. Dette er noe jeg blant annet har merket meg at mange DSK-syklister har praktisert, med stor suksess.

Uten ei skikkelig pulsklokke, med innebygd GPS og bluetooth-overføring, som beregner maksimalt oksygenopptak og ortostatisk status, og lar deg gjennomføre en egen hoppetest, kan man like godt la være å trene. Alle vet jo det. (Det eneste jeg tror klokka mangler, er en "Star Trek"-funksjon som gjør det mulig å stråleforflytte seg fra et sted til et annet, slik Torstein Tengsareid gjør når han løper i motbakke. Men da klokka er smartere enn en gjennomsnittlig norsk fotballspiller, kommer det sikkert en oppdatering med det første. Eller så har jeg ikke lest bruksanvisningen godt nok.)

Det viktigste for en stor idrettsmann, utenom dyrt og avansert utstyr (inkludert kompresjonstights, kompresjonstrøye, kompresjonstruse og kompresjonshårbånd), er restitusjon. Smak på ordet: restitusjon. Hvile, hvile og atter hvile. Bortsett fra når man svetter rundt i skogen, selvsagt.

Som en gave fra treningsguden (les: meg selv) inneholder min nye klokke en herlig funksjon som til enhver tid viser restitusjonsstatus, belastningsgrad og obligatorisk hviletid før neste økt. Dette er meget nyttig. Når hennes kvinnelige høyhet ymter frampå om at plenen må friseres, og søppelet snarest bør transporteres ut av huset, foretar jeg et par kjappe klikk, sjekker restitusjonsstatusen og konkluderer nådeløst: "Klokkå seie nei!".

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!