Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ikke yatzy, men stor straight

Ikke yatzy, men stor straight

 

Tønes - Tork av deg fliret Han begynner å få en del fjær i hatten nå. Her er et par til. Tønes - Tork av deg fliretUtgis av: Hype City/VME Øyeblikket: De flyktige bildene på "Follt av blomma", steelgitaren på "Glede meg", nevøen til Neil Young sin gjesteopptreden på "Hellas" og det minneverdige møtet med Bjørnar Vigeland, sønn av Oskar Bjørnar Vigeland, sønnesønn av Bjørnar Oskar Sivart Pittar Vigeland Frank Tønnesen har gitt ut ny plate, men virkemidlene er de samme som før. Også denne gang kan man i større og mindre grad skimte skyggen av enkelte helter, slik som Will Oldham, Neil Young og kanskje til og med Herman Düne, men sokndølen er i det store og det hele tro mot det han begynte på tilbake i 1996, da han ga ut debutalbumet "Rett te håves". På "Tork av deg fliret" møter vi nok en gang romantikeren Tønes, humoristen Tønes og poeten Tønes. Det er de samme slepende rytmene, det samme seige kompet og de samme historiene om nesten helt vanlige mennesker og litt mer uvanlige dyr. Det er visetradisjon som møter rock og country et sted på landeveien mellom Egersund og Flekkefjord. Og det er helt greit. Det er slik det skal være. Har man først skapt sitt eget univers, trenger man ikke gjøre noe annet enn å befolke det. I hvert fall ikke hvis man heter Tønes. Og på "Tork av deg fliret" introduserer han oss blant annet for den bittelille grisen Frank, den omreisende knivselgeren Bjørnar Vigeland, den navnløse mannen som sitter og kokkelurer i et skjold av en bil mens kona handler, gründeren og familiefaren som aldri burde reist til Syden med et vennepar fra Byglandsfjord og den noe distré herren som skal gjøre opp for sine synder ved å steike arme riddere til hun som snart kommer hjem. Vi får vite mer om kunsten å spille yatzy, gleden av ei god seng og ikke minst fordelene med gruppearbeid på seminar. Det høres kjent ut, gjør det ikke? SPØRSMÅL OG SVAR: Personlig kunne jeg ha ønsket meg enda litt mer banjo og steelgitar - rett og slett fordi det er lite som kan måle seg med lyden av banjo og steelgitar. Personlig skal jeg heller ikke legge skjul på at jeg liker å høre Tønes med et skittent, skeivt rockband. Framføringen av "Glede meg" under Visefestivalen, med I Was A King som backinggruppe og Frode Strømstad som Neil Young, var et av sommerens desiderte høydepunkter. Jeg kunne også ha ønsket meg svar på enkelte av spørsmålene Tønes lar henge i lufta mellom linjene. Hva er det han ser så veldig fram til på "Glede meg". Hva er det egentlig som skjer i "Follt av blomma", der det bæres på kister og trærne retter seg og vokser videre når vinden løyer? Og hva har hovedpersonen i "Velkommen heim" vært ute på, han som ikke har tatt den enkleste veien i livet? Samtidig er det ingen tvil om at svarene hadde gjort "Tork av deg fliret" til et mindre interessant album. RENSKET FOR UGRAS: Det er veldig mye jeg liker her. Jeg liker at Tønes har lagt på mer elektrisk gitar enn tidligere. Han spiller som en låtskriver - med fullt fokus på å drive sangene framover. Jeg liker måten han synger på - han har litt av Bob Dylans evne til å frasere og fargelegge på en måte som får hvert vers til å høres ut som en ny verden, selv om det egentlig er identisk med det forrige. Jeg liker lyden av Gunnar Tønnesens studio på Klepp - enkel, naturlig og rensket for de små antydningene til ugras vi hørte på den forrige Tønes-plata, den som var grønn. Jeg liker den kontante kontrabassen til Gaute Tengesdal på "Follt av blomma" og "Hellas", Øystein Holmens lekne fingre over pianoet, og det nesten sakrale trekkspillet til Johan Egdetveit på "Littegrann". Men først og fremst er det gledelig å kunne konstatere at det fortsatt ikke er mange her til lands, om noen, som overgår Frank Tønnesens språklige rytme og akkurat passe tilbakeholdne musikalitet. På den andre sida er det liten vits i å prøve å være morsom etter å ha hørt "Bjørnar Vigeland" tre ganger etter hverandre. Da er det like greit å gi opp. TE KNISS I DRID: Strengt tatt er det vel ingen ny "Venterom", "Jento mi", "Sangen te deg", "Honnen min" eller "Grønnare gras" på denne plata. Til gjengjeld er "Tork av deg fliret" kanskje det jevnt beste Tønes har gjort så langt. Hadde han også droppet "Seminarblues", "Gris" og "Yatzy", ville albumet vært enda mer helhetlig og holdbart, etter min mening. Men jeg aksepterer at Frank Tønnesen ikke har vondt av å selge noen plater og trekke litt folk til konsertene sine, hvis han skal slippe å stå "te kniss i drid" på Titania fem dager i uka. Så lenge Tønes leverer låter som "Follt av blomma", "Gode senge", "Glede meg", "Fjør i hatten", "Littegrann", "I lag" og "Velkommen heim", kan han gjøre hva han vil for meg. Jeg har jo fjernkontroll.



For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Hvis du allerede har abonnement, logg inn via Min Side:

Logg inn

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Solabladet

Sandnesposten

Gjesdalbuen

Avisen Agder

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!