Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Moderne menn og moderne handel

Om geriljahandling, huleboerliv og desperat jakt på sukkerkuler.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.03.2015 kl 11:56

«Eg he så lyst te å handla ihob med deg,» synger Tønes i en gammel sang om kjærleik ved frysedisken. Men for oss som egentlig foretrekker å sitte i bilen mens hennes kvinnelige høyhet vifter med VISA-kortet (Tønes har en sang om det også), framstår samtrilling av handlevogn like romantisk som å investere i en rosa traktor, ei badla med røyg og kjøre søndagstur til Øvre Myssa i Borat-drakt.

Trangen til å slappe av i bilen framfor å lete febrilsk etter stangselleri og semulegrynsgrøt går etter alt å dømme i slekt. Min gamle far har trolig tilbrakt til sammen et par år av livet sitt på parkeringsplasser utenfor diverse butikker, kjøpesentre og antikk- og snurrepiperimesser rundt om i Sør-Rogaland, til glede for alle som trykker opp aviser (noen gjør fortsatt det) og sender kjedelige aktualitetsprogrammer på radio. Vi snakker om en genetisk spesialitet som kun slår ut på individer av hannkjønn. Der er den til gjengjeld svært utbredt.

Enhver moderne mann i et moderne parforhold må være forberedt på å bli sendt ut på moderne dagligvarehandel. Dette har faktisk røtter helt tilbake i de steingamle tider, da mannen rett som det var risikerte å bli sparket på hodet ut av den trivelige hula, der han slappet av på steinsofaen og humret av artige inskripsjoner på veggen, for å jakte friskt kjøtt.

Som alle kan tenke seg til, sto ikke jubelen i huletaket dersom mannen kom hjem med en røyskatt eller en mår i stedet for deilig storfe- eller kyllingkjøttdeig (uten salt) til fredagstacoen. Slik er det fortsatt. Å bli sendt ut på handel er noe av det mest krevende en moderne mann kan bli satt til å gjøre. Det er helt der oppe sammen med spikring av lister og montering av trampoline.

Nyanser hører med. Som moderne mann er jeg svært dyktig på geriljahandling — plutselig, men svært målrettet innsats for å sikre seg toppen seks-sju varer (inkludert to Cola Zero på boks og én Smil) i en helsikkens fart. Raskt inn, raskt ut — brutalt, men drepende effektivt. Dessverre er det ikke den typen handel en moderne kvinne har forventninger om at en moderne mann skal ta seg av. En moderne mann skal helst handle inn for flere dager, ja, gjerne ei hel uke i slengen.

Her følger noen nyttige råd for moderne moderne menn og moderne kvinner som ønsker dagligvarehandel uten for mye utagering:

  • Som mann bør man unngå bruk av handlevogn. Er man nødt til å ty til den slags, er man blitt prakket på ei for lang handleliste. Da bør man rykke tilbake til start. Ta heller ei ekstra korg, om nødvendig, da går det også raskere i svingene.
  • To typer handling frarådes på det sterkeste: badstu-handling (når man glemmer å ta av seg den tjukke vinterjakken før man går inn i butikken og av en eller annen grunn har på seg stilongs i tillegg) og kamikaze-handling (når man glemmer å ta av seg den tjukke vinterjakken, har med seg to små barn (gjerne av typen tvillinger) og har meldt seg frivillig til å handle inn til en valgfri høytid, for eksempel påske).
  • Vær påpasselig med at ikke noe på handlelista kan misforstås. For ei tid tilbake sto det — klart og tydelig og hevet over enhver tvil — «sukkerkuler» på lappen min. Jeg lette høyt og lavt, konsulterte det vennlige personalet, pluss et par tilfeldige forbipasserende, men ingen kunne hjelpe meg å finne sukkerkuler. Selv ikke i godtehylla var det noe som het sukkerkuler. Da jeg kom hjem etter det som føltes som minst et par timers vandring i ørkenen, fikk jeg vite at det sto «sukkerkulør» (det er visst nok noe som brukes i en prosess kalt baking.) Pass også på å få spesifisert i forkant om kvinnen er ute etter skyllemiddel eller tøymykner, og husk at det er forskjell på vaskemiddel og oppvaskmiddel. Og hva spiser egentlig den helsikkens katten? (Og hvorfor i all verden kjøper jeg mat til en katt?)
  • Krev for all del at kvinnen ordner handlelista slik at man kan bevege seg naturlig og uanstrengt fra en vare til den neste. Så snart man må begynne å svirre på kryss og tvers av butikken, ender det fort med den totale forvirring. Da befinner man seg med ett i en labyrint, slik som den i slutten av «The shining», og føler at man blir jaget av Jack Nicholson med øks. Redrum, redrum! Ingen god følelse.
  • Hvis man vil teste grensene, kan man kjøpe helt feil ting, eller glemme essensielle varer. Da er det en viss mulighet for at man ikke får fornyet tillit ved neste anledning. På den andre sida risikerer man å bli sparket ut av hula på ny, selv om det bare er noen få minutter til sportsnyhetene begynner.

Lykke til!

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!