Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Gode naboer?

Eigersund kommune vurderer å etablere et rusomsorgsprosjekt i seks boliger på Skrivarsfjellet i Egersund. Boligene eies i dag av Rogaland fylkeskommune. Det har fått en beboer i området til å reagere. Hun vil absolutt ikke ha mennesker med rusproblemer i sitt nabolag. Hun gir i et leserbrev i DT uttrykk for sin motstand mot planene og bekymring for de følger de kan få. Det hører med til historien at det allerede er planlagt andre prosjekter innen rusomsorg og psykiatri på det tidligere Bakkebø-området nær Skrivarsfjellet.Denne uka har DT også gjengitt en annen form for naboprotest. Entreprenørselskapet Bertelsen & Garpestad ønsker å fylle ut området ved Langholmen i Eigersund og blant annet anlegge en småbåthavn. Naboene protesterer på planene. Flere av dem er eiere av fritidsboliger som ble anlagt den gang området var en landlig utkant i Egersund. Naboene frykter flere negative konsekvenser dersom planene godkjennes. Det er et stort behov for båtplasser i Eigersund. Uenighet mellom naboer er vanlig. Ikke sjelden hender det at det gode naboskapet forsvinner i diskusjoner om trær og bygg som stenger for utsikt og sol. I andre tilfeller kan det handle om naboer som tar seg til rette på andres eiendom, eller som skjemmer nabolaget med rot og søppel. Støy er en annen velkjent årsak til uenighet mellom naboer. Nabokonflikter mellom boligområder og næringsområder er et velkjent tema. Lista kunne vært mye lenger. Godt naboskap krever at det tas hensyn og vises velvilje. Vi er forskjellige. Naboen har som oftest ikke de samme interesser som oss. Det må vi lære å leve med. Noen naboer vil vi slett ikke ha. Svært få ønsker seg kriminelle naboer; noen som stjeler, er voldelige eller på andre måter kan oppfattes som en risiko eller en trussel. Over Norge går det for tida en omfattende diskusjon om plassering av nye mottak for flyktninger og asylsøkere. Planen vekker betydelig motstand mange steder. I vår egen region og våre egne byer og bygder må vi også ta stilling til hvordan vi vil ta vare på de som sliter i samfunnet. For noen vil det enkleste svaret være å opprette institusjoner, helst langt borte. I så måte er kanskje Frelsesarmeens rehabiliteringssenter på Heskestad i Lund eksempel på en institusjon som er «langt nok vekke» for de fleste. Hvor skal de bo? Det kan være våre egne familiemedlemmer eller venner som i perioder av livet sliter med psykiske problemer eller rusavhengighet, kanskje i kombinasjon. Ønsker vi dem lengst mulig vekk, eller ønsker vi at de skal få leve blant «vanlige» mennesker. I Norge har det lenge vært en trend å gå vekk fra de store institusjonene. HVPU-reformen førte til avvikling på Bakkebø. Senere er det gjennomført en integreringsreform innen psykiatrien. Ikke alt har vært vellykket ved disse reformene, men vil vi tilbake til det gamle? Vil vi helst ha problemene samlet, og at de som sliter, gjemmes vekk? Konklusjonen blir altfor ofte at vi må ta vare på de som trenger hjelp – bare ikke i eget nabolag. Det er også en tendens til etablering av miniinstitusjoner, gjerne med base i de gamle, større institusjonene, ofte av økonomiske årsaker. Vi innser at temaet har mange sider og er vanskelig, men vi oppfordrer til litt større raushet overfor de som trenger samfunnets hjelp.



For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Hvis du allerede har abonnement, logg inn via Min Side:

Logg inn

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Solabladet

Sandnesposten

Gjesdalbuen

Avisen Agder

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!