Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Mer fisk

Det har vært gode forekomster av sild langs norskekysten i det siste. Vitenskapelige undersøkelser viser også rekordstore mengder av yngel. Dersom overlevelsesraten blir tilfredsstillende, kan sildefisket bli enda større neste år. Hva som skjer i årene deretter, er vanskeligere å forutse. Hvis det blir stor tilgang på sild, og hvis forvaltningen av fiskeressursene er fornuftig, kan det gå mot en ny periode med rekordfangster av havets sølv, som silda ble kalt i tidligere tider. Dersom det skjer, vil det gi et bedre grunnlag for fiskerne og fiskeindustrien. Det kan også gi tilgang til store volumer av verdifull, næringsrik mat. Historien viser at silda kommer og går. Vårt distrikt, og da særlig Egersund, har opplevd oppgangstider og nedgangstider knyttet til sild og sildefiske. Like sikkert som at det er mye sild i perioder, er det lite og ingen sild i andre perioder. En forskjell fra «gamle dager» er at fiskerne nå har båter og utstyr som gjør at de i mye større grad kan følge silda der den er. Tobisfangstene er også gode for tida. Mye tyder på at også den lille fisken som hører til silfamilien (ikke sild), kan bli tilgjengelig i store volumer i tida framover. Det er i tilfelle gledelig nytt. Tobis er et viktig råstoff for fiskemel og –oljefabrikkene. De lager i neste omgang råstoff til fôr for oppdrettsnæringen. Dermed kan den gode sirkelen være i gang. Det er å håpe at de gode prognosene for noen av fiskebestandene virkelig slår til. Det kan gi økt aktivitet og tilgang på viktige matressurser, direkte og indirekte. Metodene for kjøling, frakt og bearbeiding av fisken er langt mer avanserte enn i tidligere glansperioder. Egersund og distriktet vil derfor neppe bli tåkelagt av illeluktende utslipp. Skulle det likevel bli noen utfordringer, regner vi med at fiskere og fiskemottakere gjør sitt beste for å begrense ulempene. Blir det for ubehagelig, får vi trøste oss med det gamle utsagnet om at «det lukte penga».Vesentlig økning i fiskebestandene vil uansett være svært gledelig etter en del år med stor usikkerhet. Det nyttetBjerkreim kommune satte hardt mot hardt i saken om omlegging av E39 i Vikesåbakkene. Kommunen ville ikke legge fram reguleringsplanen for behandling dersom ny vei ikke ble planlagt med midtdeler. Det hjalp.I løpet av relativt kort tid har Statens Vegvesen endret planene og inkludert midtdeler slik Bjerkreim kommune krevde. Saken kan virke liten, men den er interessant. Som vi tidligere har kommentert, har Bjerkreim i denne saken valgt å ikke føye seg etter sentrale myndigheter. De har vist muskler og sagt fra. Det er et lite paradoks at en liten kommune skal være den instansen som sørger for tilfredsstillende sikkerhet på en strekning av stamveien. Det er grunn til å gi honnør til Bjerkreim kommune. De har vist at det nytter.Det beste vil være om veimyndighetene selv planlegger nye veier med god nok standard. Inntil det skjer, kan det komme nye tilfeller som likner på omleggingen i Vikesåbakkene. Da håper vi lokale autoriteter er like våkne og like modige som Bjerkreim kommune var det i denne saken.



For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Hvis du allerede har abonnement, logg inn via Min Side:

Logg inn

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Solabladet

Sandnesposten

Gjesdalbuen

Avisen Agder

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!