Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Møøøje nytt

Noen bønder i Dalane satser stort på nye anlegg. I onsdagens utgave av DT omtalte vi det nye fjøset som bygges på Slettebø i Eigersund. Om kort tid kan 150 dyr flytte inn i sitt nye hjem. 50 av disse er melkekyr. Slettebø samdrift skal drive i det nye anlegget. Samdriften er den femte i Eigersund kommune, og flere er under planlegging. Det er en klar og tydelig indikasjon på de endringer som skjer i landbruket.Det vil bli færre og større driftsenheter. Større enheter gjør det mulig å forsvare de investeringer som er nødvendige. Automatisering koster, og hvis det skal lønne seg, må investeringene fordeles på flere dyr, på flere liter melk, på flere kilo kjøtt og på færre årsverk. Det er flere grunner til at nye investeringer blir aktuelle. Stikkord er dyrehelse, prispress og arbeidsmiljø. Det kan være vanskelig å forholde seg til utviklingen, men slik er virkeligheten.Nye regler forteller at husdyr i framtida skal ha et bedre og friere liv. Tida er forbi da et lite antall melkekyr kunne hentes inn på høstparten og bindes fast i båsen sin for vinteren. Dyra skal ha frihet til å bevege seg, de skal ha rene, lyse omgivelser og et akseptabelt liggeunderlag. I tillegg skal de ha mulighet for et «sosialt» liv. De skal altså få utløp for sine naturlige instinkter og behov. Dyra har rett til det, og forbrukerne har begynt å bry seg. Bøndene også, selvsagt.Press på priser og subsidier tilsier at det må letes etter rasjonelle driftsformer. Med små bruk, få dyr og begrensede melkekvoter eller konsesjoner, er det vanskelig å investere. Det blir også begrensede muligheter for rasjonalisering. Det kan bli vanskelig å få tilstrekkelig lønnsomhet i driften. Hvis det ikke blir endringer, kan enkelte bønder bli lavtlønnsarbeidere. Dalane har mange små, krevende bruk. Derfor vil det bli store endringer.Bondens arbeidsmiljø betyr også mer. Dagens bonde er ofte en ensom mann som er hjemme alene mens kona er på jobb og ungene er i aktivitet hos kommune eller stat. Tungt og ofte risikabelt arbeid og lite sosial omgang i jobben kan bli resultatet. Hvis bonden i tillegg skal bekymre seg for inntekt og jobbsikkerhet, blir det lite trivelig. Nå åpner det seg også muligheter for mer regulert og regulær arbeidstid. Dette er noen av drivkreftene bak det som skjer i landbruket. De som satser i tide, og har tiltrekkelig grunnlag for å gjøre det, vil ha en interessant framtid i landbruket. Samtidig kan utviklingen bli en utfordring for regionen vår. Melkekvoter vil bli kjøpt og solgt eller slått sammen. Driften vil bli avviklet på flere bruk, særlig de minste. En enda større del av kulturlandskapet vil gro til. Det vil bli færre bønder enn i dag. Ser vi bakover i tid, har det skjedd store endringer i landbruket. Det vil fortsette, og mange av endringene vil bli svært tydelige. Vi tror noen vil satse, mens andre sliter ned det bruket de har før det avvikles.



For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Hvis du allerede har abonnement, logg inn via Min Side:

Logg inn

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Solabladet

Sandnesposten

Gjesdalbuen

Avisen Agder

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!