Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Nurije Shehi

Nurije Shehi

 

Vil ikke glemme krigen Alder: 37 år Bosted: Egersund Aktuell: Skal delta i feiringen av Kosovos uavhengighet og samtidig feire sin datters tiårsdag For ti år siden fødte kosovoalbanske Nurije Shehi sin datter ute i skogen mens kulene haglet. - Thëllëz blir ti år i dag. Det har fått minnene om krigen og den tøffe tiden til å bli ekstra sterke, forteller mor Nurije. I dag reiser den kosovoalbanske familien til Stavanger for å feire ettårsdagen for et fritt Kosovo og deres datters 10 årsdag. - Egentlig er det 17. februar som er frigjøringsdagen, men feiringen er lagt til i dag, på Thëllëz sin fødselsdag. Jeg føler en vemodig glede når jeg tenker tilbake på det vi har opplevd. Jeg er glad for at alt gikk bra med oss og for at vi fikk alle barna med oss ut av krigssonen. Men samtidig har jeg en tristhet i hjertet, sukker hun før hun forteller om fødselen i et skur i skogen, flukten og redselen for at noen skulle oppdage hennes nyfødte og pass-løse jentebarn. Hadde vi blitt oppdaget, ville vi ha blitt skutt. - Det var krig. Huset vårt lå like ved den lokale politistasjonen, som naturlig nok var et bombemål. Midt på natten vekket mannen min meg og fortalte at bombene kom stadig nærmere. Vi måtte komme oss vekk. Først protesterte jeg og sa at jeg ikke hadde krefter, høygravid som jeg var. Men det fantes ingen annen utvei. Vi rasket til oss det vi hadde av verdisaker i huset og flyktet ut i skogen sammen med de to eldste barna våre på tre og fem år. I skogen var det satt opp midlertidige skjulested, nesten som små landsbyer. Vi fikk hjelp, mat og skjul. Etter bare to dager på flukt kom babyen, forteller hun opprørt. Thëllëz, eller "Fllanza", som vi kaller henne, ble født i et skur i skogen. Kamphandlingene roet seg omsider, og den lille familien kunne returnere til huset sitt i byen Kacanik. - Politi fra okkupasjonsmakten hadde tilhold i politihuset. Fra vinduene siktet og skjøt de på sivile som beveget seg i gatene. Det var farlig å gå ut. Etter to uker flyktet vi mot den makedonske grensa. Vi risikerte livet for å nå fram, men ble heldigvis ikke stoppet på ferden. Siden det var krig, var det umulig å få pass til den nyfødte. Uten pass ville hun ikke slippe over grensa. Jeg tullet barnet inn i ei stor kåpe som jeg la bak ryggen til eldstejenta i baksetet på bilen. Eldstejenta gråt. Hun var redd at babyen skulle bli kvalt og dø. Vi var alle redde, men forsøkte å hysje på henne. Grensevaktene måtte ikke høre eldstejentas bekymrede gråt og oppdage barnet. Da hadde vi sannsynligvis blitt skutt. Vi ventet lenge i kø før bilen ble kontrollert og jeg fryktet at lille "Fllanza" skulle bli sulten og begynne å skrike. Heldigvis var hun en snill baby, og grensepolitiet oppdaget henne ikke da de sjekket bilen. For å komme over grensa måtte vi betale vaktene. De ville hele tiden ha mer, men vi klarte å gjemme unna noe. Til slutt slapp de oss over og inn i en nøytral sone som lå like over grensa. Men igjen befant vi oss i en låst situasjon. Nye vakter ville ha mer penger for å slippe oss videre. Tilfeldighetene ville det slik at jeg traff en jeg kjente inne i den nøytrale sonen. Han kjente en av grensevaktene, og fikk overtalt vakten til å slippe oss inn i Makedonia. Endelig var vi og barna trygge, forteller Nurije og holder seg til pannen. Minnene gjør henne varm, kroppen rister, hun trekker pusten dypt ned i magen og kjemper mot tristheten. Redselen har ennå ikke sluppet taket i kvinnen. - Det var fælt, men jeg vil ikke glemme, sier hun bestemt. - Etter to måneder i Makedonia stod vi plutselig overfor en kvinne. Hun hadde penn og papir i hånden, nesten som det du har i dag, sier hun. - Kvinnen spurte om vi ville flytte til Norge. Vi, som aldri hadde tenkt å flytte fra hjemlandet vårt. Men der og da måtte vi ta en beslutning, og det fort. Vi takket ja, og jeg vil rette tusen millioner takk til Norge som tok imot oss sammen med 6.000 andre kosovoalbanere, smiler hun. - Tenker du noen gang på å flytte tilbake til Kosovo? - Jeg og mannen min tenker alltid på det, men ti år hjemmefra er lang tid. Vi har vært tilbake, men ser jo at barna våre er etablerte og trives i Norge. Det samme gjør vi. Vi tenker først og fremst på barna våre og deres framtid. I Norge har de muligheter de aldri vil få i Kosovo, nikker hun. - Hva skal du gjøre i dag? - Jeg skal prøve å være glad for min datter og mitt frie hjemland. I kveld skal vi også delta på folkefesten i Stavanger sammen med andre kosovoalbanere fra hele Vestlandet. Jeg tror det blir en fin og festfylt feiring. - Hva har du lyst å lære? - Jeg jobber litt i en butikk i Egersund og trives veldig godt med den jobben, men jeg kunne tenke meg å lære mer om faget. |I Kosovo hadde min mann to butikker. Jeg hjalp til i begge. - Er du en dyrevenn? - Nei, men døtrene mine har en kanin. Jeg liker den ikke noe særlig. Kanskje henger det litt sammen med at jeg har en revmatisk lidelse og liker ikke merarbeidet kaninen fører med seg. - Hvilken årstid liker du best? - Sommeren, da avtar smertene i kroppen. Varmen gjør meg godt. - Er du sportslig? - Ikke nå lenger. Tidligere spilte jeg håndball og danset, nå blir det mest til at jeg trener i svømmehallen. - Hva kunne du ha skrevet leserbrev om? - Jeg ville skrevet og fortalt om Gerd Marie Vinningland. Hun har blitt vår norske bestemor og må være den snilleste dama i Norge. Vi er blitt veldig glade i henne, og hun er blitt som et familiemedlem. Da jeg fikk vår fjerde datter for fem år siden, var hun snar med å komme på visitt på sykehuset. - Hva pleier du å gjøre på søndagene? - Ikke så mye. Jeg har ikke så mye krefter og må ofte legge meg ned på sofaen. Dersom jeg er i form, så lager jeg gjerne en god søndagsmiddag. - Hva ville du brukt en lottomillion til? - Jeg ville gitt alt til fattige mennesker og familien i Kosovo. Selv ønsker jeg meg ikke penger, kun å bli frisk.  



For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Hvis du allerede har abonnement, logg inn via Min Side:

Logg inn

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Solabladet

Sandnesposten

Gjesdalbuen

Avisen Agder

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!