Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Sakte, men sikkert

Det er ingen overraskelse at fartsgrensa på E39 mellom Vikeså og Krossmoen nå er satt ned fra 90 til 80 kilometer i timen. Som vi sa i vår, så var høringen bare et pliktløp. Veimyndighetene hørte ikke etter uansett. De hadde fingrene godt plassert i ørene og hadde bestemt seg på forhånd.Men nå er endringen foretatt, og vi bør alle forholde oss lovlig og lojalt til de gjeldende fartsgrensene. Vi finner likevel grunn til å bruke denne endringen til å reflektere over veier, veistandard og risiko – nok en gang.Trafikken på E39 er økende. Det er ikke bare i forbindelse med arbeidskjøring, morgen og ettermiddag, at trafikken er stor. Nei, nå kan det være relativt stor trafikk til ulike tider, også på søndager. Vi forventer at trafikken vil øke ytterligere. Vi blir flere mennesker, flere har biler, og mange har mer enn én bil. Det snakkes om fleksibilitet og dynamikk i næringslivet. Flere må pendle. Varetransporten øker. Sentraliseringen som foregår kontinuerlig, bidrar til det. For eksempel vil de ansatte ved meieriet på Vikeså måtte finne seg jobb et annet sted når meieriet avvikles om noen få år. Økt trafikk er en del av befolknings-, nærings- og velstandsutviklingen.Når trafikken øker, øker også ulykkesrisikoen. Vi trenger ikke store statistikkunnskaper for å forstå det. Derfor vil det skje flere ulykker i trafikken, også på E39. Det er også korrekt at ulykkesrisikoen vil bli redusert hvis farten reduseres – igjen er det grunnleggende statistikk som legges til grunn. Det vil bli vanskelig, nesten umulig, å måle effekten av den reduserte fartsgrensen som nå er innført fra Vikeså og sørover. Men kjører vi lovlig, blir risikoen bittelitt redusert.Flere av de store, og mye omtalte trafikkulykkene på denne veistrekningen, skyldes ikke fartsgrensen. Ulykkene har blant annet hatt tekniske årsaker, det har vært menneskelig uoppmerksomhet og overlagte kollisjoner. Alt dette kan skje selv om fartsgrensen reduseres, og dødeligheten vil være omtrent den samme som før.Det er ingen grunn til å tro at utviklingen vil stoppe. Om noen få år er trafikken enda større enn nå. Risikoen på veiene øker tilsvarende. Hva gjør veimyndighetene da? Skal fartsgrensen på denne strekningen reduseres ytterligere. Blir grensen 70 neste gang - eller 60?Vi kjenner mennesker som er engstelige for å kjøre bil på E39. Engstelsen skyldes ikke at fartsgrensen er 90, eller 80. Den skyldes at veien er for smal, det er ikke laget sikre av- og påkjøringsfelter, og det er ikke midtdelere. Faren for dødelige møtekollisjoner er stor i oljenasjonen Norge, landet som ikke ser seg råd til å bygge en tilfredsstillende infrastruktur. Våre regjeringer og våre stortingspolitikere foretrekker å plassere store formuer i aksjer i utlandet heller enn å bygge effektive veier med mindre risiko – veier som også ville gjort at forurensingen av atmosfæren ble redusert. Mols er i Danmark, men molbopolitikken er i Norge. Derfor har vi de dårligste veiene i Europa.



For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Hvis du allerede har abonnement, logg inn via Min Side:

Logg inn

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Solabladet

Sandnesposten

Gjesdalbuen

Avisen Agder

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!