ANNONSE

Senter(?)partiet

I Bjerkreim har det oppstått en litt uvanlig strid. Det politiske flertallet, ledet av Senterpartiet og partiets ordfører, Asbjørn Ramsli, har satt mulig industri opp mot eksisterende landbruk, og er villige til å tvinge gjennom en sak mot en ung bonde, - hvis det er mulig.I en landbrukskommune som Bjerkreim vil det selvsagt oppstå uenigheter mellom landbruket og samfunnet for øvrig. Det gjelder i mange ulike saker som for eksempel kraftutbygging, der grunneierne, som oftest bønder, framstår som «industrivennlige», eller i forbindelse med hytte- og boligbygging, vei og samferdsel, vernesaker og mye annet.Ofte gjelder diskusjonen saker der landbruket ønsker å utnytte sine ressurser på andre måter enn til tradisjonelt landbruk. Næringen er i kontinuerlig omstilling og under stort press fra storsamfunnet. Moderne bønder oppfordres til å rasjonalisere og til å utvikle tilleggsnæringer av forskjellig slag. Den saken det strides om i Bjerkreim nå, er annerledes. Det gjelder en ung bonde som tror på en framtid i landbruket, og ønsker å utvikle driftsgrunnlaget. Hans oppfatning er at den muligheten settes i fare ved at kommunen vil bruke deler av arealene hans til andre formål, uten at han, etter egen oppfatning, gis tilfredsstillende erstatningsarealer.Hva har så dette å gjøre med Senterpartiet? Jo, det er et uomtvistelig faktum at Senterpartiet i hovedsak rekrutterer sine medlemmer og velgere fra landbruket. Hvis vi ser på listekandidatene til det kommende valget i dalanekommunene, er det vanskelig å finne kandidater som ikke er eller har vært aktive i landbruket. Da kan det bli en vanskelig balanse når andre næringer og sentrumsutvikling skal settes opp mot landbruk.Nasjonalt har Senterpartiet gått vekk fra sentrumsalternativet og har i gått inn i en rød-grønn allianse der grønnfargen blir svakere og svakere. Så hvilket «senter» partiet henvender seg til, eller søker mot, er høyst uklart. Trøsten kan være at det er få arbeidere igjen i Arbeiderpartiet, og usikkert hva Fremskrittspartiet definerer som framskritt. Men tilbake til Bjerkreim. Kommunen bør definitivt tilrettelegge framtidige næringsarealer. Et av kommunens viktigste fortrinn er nærheten til E39, og den korte avstanden både til Nord-Jæren og til øvrige kommunikasjonsknutepunkter. At politikere og administrasjon ønsker næring langs stamveien, er forståelig og naturlig. En sammenkobling med eksisterende næringsarealer er også naturlig. Det kan gi mange fordeler når det gjelder utbygging og bruk av arealene.Kanskje må Senter(?)partiet i Bjerkreim gi opp kampen om næringsarealene på Storrsheia. Da må det letes andre steder. Vi har merket oss at Senter(?)partiet i Eigersund ønsker å utvikle næringsarealer langs E39 ved kommunegrensen til Eigersund. De har også antydet at et samarbeid med Bjerkreim kan være en mulighet. Kanskje ikke så dumt.Hvis vi et lite øyeblikk ser på et kart uten kommunegrenser, vil det kanskje være en fordel med en større næringspark enn de Bjerkreim og Eigersund kan utvikle hver for seg. Hvorfor ikke samarbeide om den nye Dalane Næringspark ved de eksisterende, midlertidige kommunegrensene.

Dette innholdet er kun for våre abonnenter

For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Logg inn

ANNONSE

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.