Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Sjukehus og luftfart

Flyselskapet SAS går med underskudd. I mange år har selskapet slitt med svake resultater og synkende kundetilfredshet. SAS har ikke greid å utnytte den positive markedsutviklingen til å skape lønnsomhet, og de flyr med mange gamle fly, ofte fint malt.Sykehusene i Norge går også med underskudd; store underskudd. Det synes ikke å være noen grense for hvor mye penger de er i stand til å bruke og å tape. Helt uavhengig av nasjonale rammer og regionale og lokale budsjetter, så taper de penger. Til tross for det har de mange misfornøyde brukere, ikke ulikt flyselskapet SAS. Hvordan er det mulig?Det er en del fellestrekk mellom kolossene som SAS og det norske helsevesenet utgjør. De har en spredd og til dels uklar styringsform. I SAS er styring og ledelse spredd mellom mange selskaper og flere land. De har utall sterke fagforeninger som benytter enhver anledning til å lamme flytrafikken. De tar lite hensyn til kundene, altså selskapets levegrunnlag og egne arbeidsplasser. Den kollektive egoismen er stor. Det vil neppe gå i det uendelige. Vi tror de ansatte i det norske helsevesenet er vesentlig mer opptatt av pasientene, enn de SAS-ansatte er av kundene. Der er de ulike. Norske sykehus har en regionalisert styringsform som ikke virker godt i praksis. De regionale og lokale styrene er bare gode å ha når de er enige med sentralmakten, og det er de ikke alltid. Da blir det sjau, og de mest brysomme styremedlemmene må byttes ut til det oppnås enighet. De enige, ofte partifeller av regjeringspartiene, klamrer seg til gode styrehonorarer og blir værende. Dette er demoraliserende for mange. De lokale styrene for helseforetakene burde vært avviklet, og kostnaden de representerer burde heller vært brukt på pasientene.Innenfor helsevesenet er det, som i SAS, svært sterke fagforeninger. Ofte stikker de av med potten når nye midler tildeles. Kapasitetsøkningen står ofte ikke i forhold til økningene i bevilgninger til helsevesenet. Profesjonskamp, maktkamp og uheldig bruk av personalressurser tapper helsevesenet for kapasitet, og det synes umulig å få gjort noe med det. Nå skal det i all rettferdighet sies at en økende befolkning, økende gjennomsnittsalder, økte krav i befolkningen og stadig nye muligheter for behandling og helbredelse, gjør at behovet øker drastisk år for år. Og det koster penger. Medisinsk forskning er krevende, og varer og tjenester til helsevesenet er i mange tilfeller svært dyre. De store, internasjonale farmasigigantene tar seg grådig betalt. Det er nok av utfordringer.Det vi ønsker å peke på er at organiseringen av helseregioner og helseforetak og en ødeleggende profesjonskamp, er med på å tappe helsesektoren for økonomiske ressurser. Det går ut over oss alle som pasienter og pårørende. Det har vi også sett i vårt fylke, og det er sterkt beklagelig. Derfor er det ikke tilfeldig når SAS og helse-Norge sliter med å få penger nok for å dekke sine oppgaver tilfredsstillende.Også i dalanekommunene ser vi svakheter innenfor helsesektoren. Det mangler ikke på god vilje fra de ansatte, men vi synes fortsatt at kommunene kan gjøre mer for å sikre større, faste stillinger til mange ansatte som ønsker det. Helsesektoren er ikke frisk.



For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Hvis du allerede har abonnement, logg inn via Min Side:

Logg inn

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Solabladet

Sandnesposten

Gjesdalbuen

Avisen Agder

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!