ANNONSE

Sjukehus og luftfart

Flyselskapet SAS går med underskudd. I mange år har selskapet slitt med svake resultater og synkende kundetilfredshet. SAS har ikke greid å utnytte den positive markedsutviklingen til å skape lønnsomhet, og de flyr med mange gamle fly, ofte fint malt.Sykehusene i Norge går også med underskudd; store underskudd. Det synes ikke å være noen grense for hvor mye penger de er i stand til å bruke og å tape. Helt uavhengig av nasjonale rammer og regionale og lokale budsjetter, så taper de penger. Til tross for det har de mange misfornøyde brukere, ikke ulikt flyselskapet SAS. Hvordan er det mulig?Det er en del fellestrekk mellom kolossene som SAS og det norske helsevesenet utgjør. De har en spredd og til dels uklar styringsform. I SAS er styring og ledelse spredd mellom mange selskaper og flere land. De har utall sterke fagforeninger som benytter enhver anledning til å lamme flytrafikken. De tar lite hensyn til kundene, altså selskapets levegrunnlag og egne arbeidsplasser. Den kollektive egoismen er stor. Det vil neppe gå i det uendelige. Vi tror de ansatte i det norske helsevesenet er vesentlig mer opptatt av pasientene, enn de SAS-ansatte er av kundene. Der er de ulike. Norske sykehus har en regionalisert styringsform som ikke virker godt i praksis. De regionale og lokale styrene er bare gode å ha når de er enige med sentralmakten, og det er de ikke alltid. Da blir det sjau, og de mest brysomme styremedlemmene må byttes ut til det oppnås enighet. De enige, ofte partifeller av regjeringspartiene, klamrer seg til gode styrehonorarer og blir værende. Dette er demoraliserende for mange. De lokale styrene for helseforetakene burde vært avviklet, og kostnaden de representerer burde heller vært brukt på pasientene.Innenfor helsevesenet er det, som i SAS, svært sterke fagforeninger. Ofte stikker de av med potten når nye midler tildeles. Kapasitetsøkningen står ofte ikke i forhold til økningene i bevilgninger til helsevesenet. Profesjonskamp, maktkamp og uheldig bruk av personalressurser tapper helsevesenet for kapasitet, og det synes umulig å få gjort noe med det. Nå skal det i all rettferdighet sies at en økende befolkning, økende gjennomsnittsalder, økte krav i befolkningen og stadig nye muligheter for behandling og helbredelse, gjør at behovet øker drastisk år for år. Og det koster penger. Medisinsk forskning er krevende, og varer og tjenester til helsevesenet er i mange tilfeller svært dyre. De store, internasjonale farmasigigantene tar seg grådig betalt. Det er nok av utfordringer.Det vi ønsker å peke på er at organiseringen av helseregioner og helseforetak og en ødeleggende profesjonskamp, er med på å tappe helsesektoren for økonomiske ressurser. Det går ut over oss alle som pasienter og pårørende. Det har vi også sett i vårt fylke, og det er sterkt beklagelig. Derfor er det ikke tilfeldig når SAS og helse-Norge sliter med å få penger nok for å dekke sine oppgaver tilfredsstillende.Også i dalanekommunene ser vi svakheter innenfor helsesektoren. Det mangler ikke på god vilje fra de ansatte, men vi synes fortsatt at kommunene kan gjøre mer for å sikre større, faste stillinger til mange ansatte som ønsker det. Helsesektoren er ikke frisk.

For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Logg inn

ANNONSE

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.