Søppel

Vi lever i overflod. Et av de klareste signalene på det er at vi strever med å bli kvitt avfallet vårt - store mengder søppel. I butikken henter vi dagligvarer som er pakket inn i lag på lag med plast. En sak som burde bidra ytterligere til vår dårlige miljøsamvittighet, er at mange av varene er transportert over store deler av jordkloden for å nå fram til våre relativt små, lokale butikker.Time kommune er best i landet på innsamling av plastavfall. I 2007 ble det samlet inn til sammen 183 tonn plast i Time. Det blir et gjennomsnitt på 12,2 kilo for hver innbygger i kommunen. Selv om de er flinke i Time, er det ingen grunn til å tro at de får tak i all plasten som kunne vært resirkulert. Det er heller ikke grunn til å tro at vi bruker mindre plast i Dalane enn de gjør på Jæren. Hvis vi hadde greid å sortere og samle inn like mye plast i de fire Dalane-kommunene, altså 12,2 kilo for hver av oss, så ville det blitt til sammen 277.000 kilo plast hvert år, 277 tonn. Plast lages av olje, og det er et materiale som vanskelig brytes ned. Tar vi en tur langs kysten, finnes vi store mengder plastprodukter av ulik opprinnelse. Selv om det kan være interessant å finne franske sennepsflasker og engelske sko, er det et sørgelig faktum at en stor mengde plast er på avveie i naturen, og i den såkalte sivilisasjonen. Store mengder olje brukes til å produsere plasten, og prosessen krever selvsagt energi. Deretter skal produktene formes til emballasje som så skal fraktes over lange avstander for å kle inne varer til kundene. Så skal varene, med plast, transporteres til grossister og videre til butikker, igjen med stort forbruk av energi. Så kan vi gå i butikken og kjøpe varene, med plast, for å dra dem hjem, fjerne plasten og kaste den, forhåpentligvis i riktig søppelsekk. Det er et enormt stort apparat bak produksjonen og håndteringen av plast, og det er selvsagt "big business". Fjerner vi mye av plasten, så fjerner vi mange virksomheter og mange arbeidsplasser. Det er et dilemma i et moderne, markedsorientert samfunn. Plast er bare brukt som et eksempel. Det finnes en rekke andre materialer og varer vi kjøper og bruker som gir oss store miljøutfordringer. Spørsmålet er om vi greier å definere disse utfordringene, og om vi er villige og i stand til å gjøre noe med det. I disse dager vrakes et stort antall brukbare, "gammeldagse" tv-apparater. Nå vil vi ha større og flate skjermer, bredt format og moderne design. Og vi har råd til det, de fleste av oss. Så da sender vi glass og plast, bly og kadmium i retur. Den store utfordringen er at vi bruker for mye og kaster for mye. Bruk-og-kast-samfunnet belaster miljøet. Det er vanskelig å gjøre mye med det på kort sikt. I mellomtida bør vi sortere og sende avfallet vårt der det kan håndteres og brukes best.



For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Logg inn

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Solabladet

Sandnesposten

Gjesdalbuen

Avisen Agder