Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Utfordring

Ifølge Dalane Miljøverk IKS (DIM) leverer hver innbygger i vårt område sju kilo husholdningsplast til resirkulering hvert år. Det er den mengden som er sortert av husholdningene og havner i den rette sekken. I tillegg blir selvsagt en del plast kastet som restavfall eller avhendet på andre måter. Det betyr at vi i Dalane returnerer en samlet mengde på 154 tonn plast hvert år. Det er en stor mengde plast som i utgangspunktet er produsert av olje, for så å bli formet til plastflasker, plastposer, emballasjepapir, og alt annet som i stor grad brukes til å pakke inn de varene vi kjøper i butikkene. Vi synes det er blitt for mye emballasje. Det ser ofte fint og fristende ut, og vi skal påvirkes til å kjøpe ferdige pakker av ferskvarer til en høyere kilopris. Innpakningen er i noen tilfeller med på å rasjonalisere og forenkle varehåndteringen i butikkene. Men noen ganger blir det for mye. Ofte ser vi plastemballerte produkter som er pakket inn i enda mer plast og papp.Returordningene er nå lagt opp slik at mye av avfallet vårt blir resirkulert, altså brukt om igjen. Plasten blir sendt til spesialanlegg som igjen videreformidler den som råvare til nye plastprodukter. På den måten unngår vi at den resirkulerte plasten havner i naturen, eller deponeres på fyllinga på Svåheia. Men det betyr også mye transport. Det blir mange, mange kilometers kjøring for å frakte all plasten vi lager, kjøper, sorterer, kaster, samler inn, returnerer og gjenbruker. Vi bruker rett og slett for mye plast og andre emballasjematerialer. Det er mye avfall som ikke blir samlet inn. Den som ferdes langs sjøen og langs veiene våre, kan se at det kastes mye avfall ute. Avfallshåndteringen er kanskje i bedring, men det er langt igjen før det er tilfredsstillende. Etter ei vanlig helg er det lett å se at mye avfall kastes ut av biler, ofte etter et måltid på en av de åpne servicestasjonene, eller på gatekjøkkener og kiosker. Vi omgir oss med søppel og dritt og forventer at andre skal rydde opp. Det skaper holdninger som kan bli veldig vanskelige å endre når de store miljøutfordringene skal løses.For å forberede oss på store utfordringer må vi øve med å løse de små. Vi må rydde opp etter oss, begrense materialbruken og velge løsninger som reduserer transportbehov og energibruk. Vi kan starte med eget søppel. Vi kan alle bli bedre.DilemmaKommunene arbeider intenst med nye kommuneplaner. De har ønsker og ambisjoner om å legge til rette for vekst og økonomisk utvikling. Ett område det satses mye på i Dalane-regionen, er hyttefelter og hyttebygging. Det er positivt, men det vil også medføre langt flere bygg som trenger energi til oppvarming og bruk. Det betyr økt behov for kraftutbygging og kraftkjøp.Det er ikke lett å gjøre valg som forhindrer global oppvarming.



For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Hvis du allerede har abonnement, logg inn via Min Side:

Logg inn

Nyheter fra andre aviser

Jærbladet

Strandbuen

Solabladet

Sandnesposten

Gjesdalbuen

Avisen Agder

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!