ANNONSE

Veisløsing gjør veiløs

Denne uka har egersunderen Geir Magne Aarstad vært framme i riksnyhetene. Som sjef for Skanska Norge uttalte han at veibygging i Norge kan gjøres betydelig billigere. I følge Aarstad kan Norge altså få mye mer vei for pengene enn vi gjør i dag. Hans påstand er at det bør besluttes å gjøre hver aktuell veistrekning ferdig som et sammenhengende prosjekt. Nå er veibyggingen avhengig av statsbudsjettet fra år til år. Det kan derfor hende at det blir oppstart og avslutning flere ganger på en relativt kort veistrekning. Det er urasjonelt og kostbart. Et vedtak om ferdiggjøring og fullfinansiering i ett, kan gi betydelige rasjonaliseringsgevinster. Det er ikke uten grunn at mange andre land praktiserer en slik form for prosjektfinansiering i stedet for den norske bit-for-bit-løsningen.Så har vi også Europas dårligste veinett. I sommer slo enkelte media fast at Albania hadde et betydelig bedre, og lengre, stamveinett enn Norge. Det skyldes ikke at det er så mye enklere å bygge veier der. Albania er et fjelland som Norge. Forskjellen er at Albania er et fattig land, mens Norge er rikt, veldig rikt. Vi får det bare ikke til.Geir Aarstad er ikke den eneste som mener at veier i Norge kan bygges billigere. Hans uttalelser får tilslutning fra ledelsen i de andre store entreprenørselskapene. De er selvsagt interessert i flere veioppdrag for selskapene sine, men vi skal ikke glemme at de som næringsdrivende også ønsker bedre veier. Et tilfredsstillende veinett ville betydd raskere transport, mindre forurensing og redusert risiko for trafikantene. Det burde alle være interessert i.Den norske måten å vedta store veiprosjekter har en lang tradisjon. Det er ikke et forhold som kan lastes den sittende regjeringen. Men hvis det skal bli en bedring, må noen ta initiativ til å endre systemet. Det framstår som en enestående mulighet for den regjering, eller de politiske partier, som kan lykkes med en omlegging av systemet og dermed en start på arbeidet med å bedre den sørgelige norske veistandarden.Det var interessant å registrere at de afrikanske saueklipperne som besøkte Bjerkreim nylig, også oppfattet de smale og svingete veiene som noe spesielt når de besøkte Norge for første gang. Kanskje de kan sende noen fagfolk fra sine hjemland for å bistå Norge i arbeidet med utvikling av infrastrukturen? Vi for vår del håper beslutningsprosessene, finansieringen og ikke minst det praktiske arbeidet med utbygging av veinettet, og særlig stamveinettet, vil bli et tema i neste års diskusjoner før stortingsvalget. Vi er ikke veldig optimistiske i så måte, det er betydelig fare for at temaet vil drukne i en debatt om skatter og avgifter, helse og omsorg. Og i mellomtida blir det lite nye stamveier i Norge, mye mindre enn i de fleste andre europeiske land. Det er dumt, fordi bedre infrastruktur vil være en god investering, og gode investeringer vil være med på å finansiere et godt velferdstilbud. Vi håper diskusjonen kan vris fra en enten-eller-holdning til en både-og-holdning. Vi tror det er mulig uten at økonomien løper løpsk.

Dette innholdet er kun for våre abonnenter

For å se innholdet må du ha gyldig abonnement.

Logg inn

ANNONSE

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.